Hva er gjeld?

Det du trenger å vite

• Gjeld er lånte penger du må betale tilbake med renter
• Rentebærende gjeld koster deg penger hver eneste måned
• Rundt 3,5 millioner nordmenn har en form for gjeld i dag

Gjeld kan høres alvorlig ut, men det er en helt vanlig del av økonomien for de fleste voksne i Norge. Enten du har et boliglån, et studielån, et billån eller bare en kredittkortregning som ikke er gjort opp ennå, så har du gjeld.

Denne guiden forklarer hva gjeld egentlig er, hvordan du tar opp kreditt, hvor mye gjeld som regnes som normalt, og hva du kan gjøre dersom du ønsker å redusere gjelden din eller bare få bedre oversikt.

Hva er gjeld?

Gjeld er rett og slett penger du skylder noen. Når du låner penger av en bank, en kredittinstitusjon eller en annen aktør, oppstår det en gjeld som du har forpliktet deg til å betale tilbake.

Gjeld deles ofte inn i to hovedkategorier:

• Sikret gjeld Har en eiendel som sikkerhet, som hus eller bil
• Usikret gjeld Har ingen sikkerhet og har derfor høyere rente

Gjeld i seg selv er verken bra eller dårlig.

Et boliglån som lar deg eie din egen bolig kan være en fornuftig investering, mens en stor forbruksgjeld med høye renter kan tynge økonomien din i mange år.

Det viktige er at du forstår hva slags gjeld du har, og hvor mye den koster deg over tid.

Hva er rentebærende gjeld?

Rentebærende gjeld er den typen gjeld du betaler renter på. Det betyr at det totale beløpet du betaler tilbake til slutt er høyere enn det du opprinnelig lånte.

Rentene er prisen banken tar for å låne deg pengene, og de varierer ut fra lånetype, løpetid og din egen økonomi.

De fleste lån er rentebærende, men rentenivåene er svært forskjellige. Boliglån har som regel lave renter fordi boligen står som sikkerhet, mens kredittkortgjeld og forbrukslån kan ha renter på godt over 20 prosent i året.

Det betyr at en usaldo på et kredittkort kan vokse seg overraskende stor om du bare betaler minimumsbeløpet hver måned.

Det finnes også gjeld som ikke er rentebærende, i hvert fall ikke i utgangspunktet. Et eksempel er fakturaer du har fått, men ennå ikke betalt.

Så lenge du betaler innen forfall, koster det deg ingenting. Hvis du derimot lar dem ligge, kan det påløpe purregebyrer og forsinkelsesrenter.

Hvordan tar man opp gjeld?

Du tar opp gjeld ved å inngå en avtale med en kredittgiver om å låne et beløp som du senere skal betale tilbake, vanligvis med renter og gebyrer.

I praksis finnes det mange ulike produkter som gir deg kreditt, og hvilket som passer deg avhenger av hva du skal bruke pengene til.

De vanligste måtene å ta opp gjeld på er:

• Boliglån Finansierer boligkjøp med boligen som sikkerhet
• Billån Har bilen som sikkerhet og kortere løpetid enn boliglån
• Forbrukslån Er usikret og kan brukes til hva du vil
• Kredittkort Gir deg en kredittramme du kan trekke på fritt
• Studielån Fra Lånekassen har svært gunstige betingelser
• Avbetaling Lar deg kjøpe nå og betale ned over tid
• Kassekreditt Gir deg en fleksibel kredittramme på kontoen

For å få innvilget kreditt vurderer banken som regel inntekten din, eksisterende gjeld, betalingshistorikk og kredittscore.

Jo bedre tallene dine ser ut, desto lettere er det å få lån, og desto bedre rente får du som regel tilbudt.

Hvor kan man se gjelden sin?

Du kan se gjelden din flere steder, og det finnes både gratisløsninger og betalte tjenester.

Den mest komplette kilden er Gjeldsregisteret, der all usikret forbruksgjeld i Norge er registrert. Det inkluderer forbrukslån, kredittkortgjeld og kontofakturaer.

1. Usikret gjeld kan du se i Gjeldsregisteret Bankene rapporterer inn gjelden din her. Du kan logge inn direkte i Gjeldsregisteret med BankID for å se hva som er registrert på deg.
2. Sikret gjeld finner du i nettbanken din Skattemeldingen gir deg også et øyeblikksbilde av gjelden din per 31. desember hvert år, men den er ikke oppdatert i sanntid.
3. I tillegg finnes det tjenester som samler gjelden din på ett sted Hos uScore kan du se gjelden din, kredittscore og eventuelle anmerkninger gratis, og du får også varsler dersom det skjer endringer.

Hvor mye gjeld er normalt å ha?

Tall fra Gjeldsregisteret viser at omtrent 3,5 millioner nordmenn har en form for gjeld registrert på seg, og kjønnsbalansen er nær 50/50.

Med andre ord er gjeld noe de aller fleste voksne forholder seg til i hverdagen.

Hvor mye gjeld du har avhenger av livssituasjonen din. Unge i etableringsfasen har gjerne studielån og kanskje et begynnende boliglån, mens småbarnsfamilier ofte har større boliglån og et billån.

Eldre har gjerne nedbetalt mye av boliglånet sitt, men kan fortsatt ha kredittkortgjeld eller mindre forbrukslån.

Det finnes ingen fasit på hva som er riktig nivå, fordi det handler like mye om hvor mye du tjener og hvor stabile inntektene dine er.

Hvor mye gjeld kan man ha hvis man skal låne?

En tommelfingerregel sier at samlet gjeld ikke bør overstige fem ganger brutto årsinntekt.

Tjener du 600 000 kroner i året, betyr det at den samlede gjelden din normalt ikke kan være høyere enn 3 millioner kroner dersom du skal få et nytt lån innvilget.

Denne regelen er fastsatt i utlånsforskriften og er en av de viktigste grensene bankene forholder seg til.

I tillegg gjør banken en stresstest av økonomien din. Den sjekker om du tåler en betydelig renteøkning, typisk på flere prosentpoeng over dagens nivå, uten at du havner i økonomiske problemer.

Det betyr at jo lavere rente du har, og jo bedre likviditet, desto større lån kan banken være villig til å gi deg.

Renten du får tilbudt henger tett sammen med den økonomiske situasjonen din. Har du stabil inntekt, lav eksisterende gjeld og en god kredittscore, blir du sett på som en trygg kunde.

Da slipper du ofte unna med lavere rente. Har du derimot mye gjeld fra før, lav inntekt eller en svak betalingshistorikk, vil renten gjerne være høyere fordi banken kompenserer for risikoen.

Hvordan reduserer man gjelden sin?

Du reduserer gjelden din ved å betale ned på den løpende, eller ved å gjøre ekstraordinære avdrag som reduserer gjelden raskere.

Hvis du har lån med høy rente, lønner det seg å betale ned mer når du har rom for det i budsjettet.

En metode for å få mer luft i økonomien er å refinansiere gjelden. Da samler du eksisterende gjeld i et nytt lån med lavere rente.

Dette gir deg mer penger mellom hendene som du kan bruke slik du vil. Hvis målet er å bli kvitt gjelden raskest mulig, kan du bruke det du sparer på å gjøre ekstra innbetalinger. På den måten blir du raskere gjeldfri.

Det finnes også gratis gjeldsrådgivning du kan benytte deg av.

NAV tilbyr økonomi- og gjeldsrådgivning i alle kommuner, og denne tjenesten er kostnadsfri.

Forbrukerrådet og enkelte ideelle organisasjoner gir også veiledning. En rådgiver kan hjelpe deg med å sette opp et realistisk budsjett, prioritere nedbetaling og forhandle med långiverne dine dersom det trengs.

Hva skjer hvis man ikke betaler gjelden sin?

Dersom du ikke betaler gjelden din i tide, settes en prosess i gang som kan få store konsekvenser. Det starter som regel ufarlig nok, med en purring og et ekstra gebyr, men det kan eskalere raskt hvis du ikke gjør noe.

Først får du en betalingspåminnelse eller purring fra kreditoren. Hvis du fortsatt ikke betaler, sendes saken videre til inkasso, og du får et inkassovarsel.

På dette tidspunktet kommer det på inkassosalær og forsinkelsesrenter, som gjør gjelden din større. Hvis saken ikke løses i inkassofasen, kan kreditoren be namsmannen om å tvangsinndrive kravet.

Det kan ende med utleggspant eller utleggstrekk i lønnen din, der en del av lønnen din trekkes direkte før den utbetales.

I verste fall får du en betalingsanmerkning. Denne registreres i kredittopplysningsbyråene og blir synlig for alle som gjør en kredittsjekk på deg, for eksempel dersom du søker om nytt lån, forsøker å tegne et abonnement eller leie bolig.

En betalingsanmerkning kan stå i opptil fire år etter at gjelden er gjort opp, og den gjør det vanskelig å få innvilget ny kreditt i denne perioden.

Hvor kan jeg holde oversikt over gjelden min?

Du får oversikt over gjelden din via Gjeldsregisteret (usikret gjeld), nettbanken (sikret gjeld) eller gjennom en tjeneste som uScore, som samler alt på ett sted.

Hos uScore ser du gjelden din samlet, kredittscoren din og eventuelle betalingsanmerkninger på samme sted, helt gratis.

Du kan kredittsjekke deg selv og få varsler hvis det dukker opp endringer eller nye registreringer som du bør være klar over. Det gir deg muligheten til å reagere raskt hvis noe ser feil ut, og samtidig holde et øye med utviklingen i økonomien din over tid.